Nynorskordboka
snerpe 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei snerpe | snerpa | snerper | snerpene |
Opphav
truleg av snarp (2Tyding og bruk
- stiv (lang) brodd øvst på agnene hos planter i grasfamilien
Døme
- bygg har lange snerper
- snerpete kvinne